Et rom tapetsert med grafikk, tegner omrisset av et naust, naustet i Breivika på Harøya. Strukturen er beholdt, men proposjonene forandret. Treplankene er sorte, sprekkene hvite.

Et naust er en praktisk trekonstruksjon og et særmerke i kystbildet, det brukes til å oppbevare båter og fangstredskap. Sprekkene mellom treplankene sørger for luftsirkulasjon og tørking.

Landskapet utenfor er tegnet med tekst, skriften er gitt formen etter landskapet, tegner bukta, øya, huset og horisonten.

Teksten handler om en person som er inne i naustet og ser ut gjennom sprekkene. Naustet blir som personens kropp, plankeverket blir til ribbeina, inntrykkene utenfra blåser inn gjennom sprekkene, inn i personen, som søker vindstille.

Utstillingen er støttet av: Fond for Lyd og Bilde, Norsk Kulturråd, Norske Grafikeres Fond, Norske Kunstforeningers Landsforbund, Sparebanken Møre og Sandøy Kommune.