Das Warndreieck und die Verbreitung der Gefahrensignale auf der westlichen Halbkugel.

Danseteateret Hans Petter Dahl

Den Nationale Scene, Lille Scene, Bergen, 10., 11., 12.11.1992
Eine “Norsk Dramatikk Produksjon 1992″
Von und mit: Tone Avenstroup, Hans Petter Dahl, Finn Iunker, Olav Myrtvedt, Marianne Solberg
An den Vorbereitungen war Ingrid Lønnebotn beteiligt.

Der schwarze Raum, eine Black Box, wurde mit orangener Signalfarbe gestrichen, die Fenster geöffnet. Das Publikum bewegte sich zwischen von der Decke hängenden Stoffobjekten und den Akteuren, die Hypercolour-T-Shirts trugen. Diese wechselten nach grün, wenn die Akteure warm wurden. Im Zentrum der Tanz, Bewegung der Körper, Bewegung der Buchstaben, konkrete Poesie auf dem Boden. Die Musik pendelte zwischen Geräuschen (Signaltöne) und Verballhornung klassischer Musik (Claude Debussy: Vorspiel zum Nachmittag eines Faunes). Es wurde auf Rosen getanzt, erst Plastikrosen, dann auf echten. Als Programmtext fungierte ein anonymer Text (von Søren Kierkegaard).

Varselstrekanten og faresignalers utbredelse på den vestlige halvkule

Danseteateret Hans Petter Dahl

Den Nationale Scene, Lille Scene, Bergen, 10., 11., 12. 11.1992
En “Norsk Dramatikk Produksjon 1992″
Av og med: Tone Avenstroup, Hans Petter Dahl, Finn Iunker, Olav Myrtvedt, Marianne Solberg
Under forberedelsene deltok Ingrid Lønnebotn.

Det sorte rommet, en black box, ble malt oransje og vinduene åpnet. Publikum beveget seg mellom stoffobjekter som hang fra taket, og aktørene som var kledde i hypercolor T-skjorter. Disse skiftet farge og ble grønne, ettersom aktørene ble varme. I sentrum dans, kroppenes bevegelse, bokstavenes bevegelse, konkret poesi på gulvet. Musikken pendlet mellom støy (signaltoner) og omkalfatring av klassisk musikk (Claude Debussy: Faunens ettermiddag). Det ble danset på roser, først plastikk, deretter på ekte. Som programtekst fungerte en anonym tekst (av Søren Kierkegaard).