Aktion in der Niederkirchnerstraße Berlin November 1990

Ein Jahr nach dem Mauerfall. Anlass war die Auflösung unseres Büros in Bergen. Überreste und Requisiten früherer Produktionen wurden in große Pappkartons gepackt und nach Berlin gebracht. Im Niemandsland zwischen Ost und West standen Verkäufer mit Militärmützen, Mauerteilen, Fahnenresten und DDR-Emblemen. Wir stellten uns neben sie und versuchten, unsere Theaterrequisiten zu verkaufen. Der Verkauf lief nicht besonders gut. Wir legten Weihnachtsmann-Masken an und spielten norwegische Volksmusik ab. Es war sehr kalt, und nach fünf Tagen hatten wir immer noch Reste übrig. Wir gaben die Verkaufsstrategie auf und fingen an, die Sachen zu verschenken. “Es ist umsonst”, sagten wir zu den Passanten, “it’s for free”. “Nichts ist umsonst”, antwortete eine ältere Frau, “nur der Tod ist umsonst”. Am letzten Tag ließen wir den Kasten an der Mauer stehen und schrieben “umsonst” darauf.

Verkaufsaktion von BAKTRUPPEN: (Tone Avenstroup, Erik Balke, Hans Petter Dahl, Trine Falch Johannessen, Bo Krister Wallström)

06. – 10.11.1990, an der Mauer, Niederkirchnerstraße, Berlin

Aksjon i Niederkirchnerstraße Berlin november 1990

En salgsaksjon av BAKTRUPPEN: (Tone Avenstroup, Erik Balke, Hans Petter Dahl, Trine Falch Johannessen, Bo Krister Wallström)

06. – 10.11.1990, ved muren, Niederkirchnerstraße, Berlin

Ett år etter murens fall. Vi hadde avviklet kontoret i Bergen, rester og rekvisitter fra tidligere produksjoner ble pakket i kasser og brakt til Berlin. I ingenmannsland mellom øst og vest sto det selgere med militærluer, murbiter, flaggrester og DDR-emblemer. Vi stilte oss ved siden av dem og forsøkte å selge våre teaterrekvisitter. Salget gikk ikke noe særlig. Vi tok på oss julenissemasker og spilte norsk folkemusikk. Det var kaldt, og etter fem dager hadde vi knapt fått omsatt noe. Vi oppga salgsstrategien og forsøkte å gi bort tingene. “Det er gratis,” sa vi til de forbipasserende, “es ist umsonst”. “Ingenting er gratis,” svarte en eldre dame, “bare døden er forgjeves”. Den siste dagen lot vi kassen bli stående og skrev “umsonst” på muren.